Frem til nå har han bare hylt av glede og tredd på seg alt som mora har kreert på syrommet.. I dag fikk jeg endelig syånden igjen etter nesten 2 mnd uten, og siden han trenger bukser tenkte jeg at en solid bukse i rimelig tykk dongeri måtte funke bra.
Litt knæsje farger på for å gjøre den mer "meg" og så var vi good to go trodde jeg..
Når jeg syr plagg til ungene så bruker jeg å legge dem i bilsetene deres når jeg henter dem i barnehagen. Og denne gangen var det intet unntak.. Poden hylte av glede når han satte seg i bilen, men den gleden ble kortvarig..
Den varte ca de 5 minuttene det tok å kjøre og til han kom seg på badet for å prøve..
"Mammaaaaaa, den er for stooooooooor!!!!". Og jeg bare.. Men kjære deg, så ille kan det jo ikke være liksom!? "Jooooo, den er så stooooooor... HEEEEER!" *peker på beina sine*Da var altså problemet at det ikke var strikk/ribb nederst på beina.. For det var jo sånn han likte må vite..
Jaja.. Nå har jeg iallefall etter disse bildene ble tatt satt i strikk i beina..Så får tiden vise om han blir fornøyd når han våkner i morgen.. Men ellers var han fornøyd altså..
Sid, baggy bukse med store lommer til små skatter var perfekt..
Det var "bare" beina som var problemet ;)
